Det ene fører til det andre — Waltham Consulting

I mange år har jeg hatt et enkelt mantra: Det ene fører til det andre. En samtale fører til en idé. En idé fører til et lite forsøk. Forsøket fører til erfaring, en relasjon eller en ny mulighet.

Vi kan ikke planlegge hele kjeden

Vi vet sjelden på forhånd nøyaktig hva det neste blir. Men vi vet at hvis vi slutter å sette ting i gang, blir det også mindre som kan føre til noe annet.

Å holde ting i gang betyr ikke å starte flest mulig prosjekter eller fylle kalenderen. Det betyr å skape handlinger som kan åpne en ny dør: dele en idé, ta en samtale, bygge en enkel prototype, forbedre en arbeidsmåte eller teste noe i liten skala.

Det ene fører til det andre. Men bare hvis det finnes et første «ene».

Ingenting skaper sjelden noe

Når aktiviteten stopper helt, stopper mange av følgevirkningene også. Færre samtaler gir færre nye perspektiver. Færre forsøk gir mindre læring. Mindre synlighet gir færre henvendelser. Færre leveranser gir færre anbefalinger.

Poenget er ikke at all aktivitet er verdifull. Men fravær av aktivitet reduserer sannsynligheten for at noe verdifullt oppstår.

Man kan snakke ting i gang

Ikke alle initiativer begynner med en ferdig plan. Noen begynner med en kopp kaffe, en løs idé eller en samtale med det rette mennesket. En bemerkning skaper interesse. Interessen fører til en introduksjon. Introduksjonen åpner en mulighet som ingen av partene hadde sett på forhånd.

Det handler om å kunne koke suppe på en spiker: å ta utgangspunkt i det som allerede finnes, samle de rette menneskene rundt det og skape nok energi til at noe nytt kan oppstå.

Man kan ikke bestille entusiasme. Men man kan skape situasjonene hvor den får mulighet til å oppstå. Derfor er kaffemøtet, telefonsamtalen og den tidlige skissen ikke nødvendigvis avbrytelser fra det egentlige arbeidet. De kan være begynnelsen på det.

Finn mennesker som spiller med

Det ene fører ikke til det andre av seg selv. Det avhenger også av hvem en idé møter underveis.

Noen mennesker er flinke til raskt å forklare hvorfor noe ikke lar seg gjøre. De ser alle problemene, kjenner alle svarene — og setter svært lite i bevegelse. Innvendingene deres kan være riktige, men hvis enhver tidlig idé møtes med en endelig dom, blir det sjelden noe å forbedre.

Andre forstår at en tidlig idé ikke er en konklusjon, men en invitasjon. De spiller pingpong med den, griper ironien, tilfører et perspektiv og sender noe bedre tilbake. Det betyr ikke at vi bare skal omgi oss med mennesker som sier ja. Motspill er verdifullt. Men det er forskjell på motspill som kvalifiserer en idé, og motstand som bare stanser den.

De beste samarbeidspartnerne nøyer seg ikke med å vurdere det som ligger på bordet. De er med på å skape det neste.

Se hva som fester seg

På engelsk finnes det mindre elegante uttrykket “throw things at the wall and see what sticks.” Det rommer en nyttig tanke: Vi kan ikke alltid tenke oss frem til hvilken idé, samtale eller handling som vil skape bevegelse. Noen ganger må vi prøve noe og se hva mennesker reagerer på.

Det behøver ikke være planløst. Vi kan eksperimentere bevisst: sette flere små initiativer i gang, følge reaksjonene og investere mer der det oppstår interesse, energi eller fremdrift. Det avgjørende er ikke at alt lykkes, men å oppdage hva som fester seg — og ha blikk og handlekraft nok til å føre det videre.

Det ene fører til det andre når vi våger å sende noe ut i verden og følger med på hva som kommer tilbake.

En måling var aldri bare en måling

I InFact løste en meningsmåling først en konkret oppgave for kunden. Men resultatet kunne samtidig bli en nyhet. Nyheten skapte synlighet. Synligheten førte til nye henvendelser, som førte til flere målinger, mer erfaring og bedre systemer.

Én leveranse løste én oppgave. Men den skapte også en del av forutsetningen for den neste. Slik kan små fordeler begynne å forsterke hverandre.

Et hus kan også skape momentum

I LBC FM kan en forbedring av et lokale gjøre en leietaker mer fornøyd. En fornøyd leietaker kan anbefale stedet til en annen virksomhet. Den nye virksomheten kan tilføre huset en kompetanse som blir verdifull for andre leietakere og lokale kunder.

Man kan ikke tegne hele kjeden på forhånd. Man kan sørge for at det første leddet er godt nok til å sette noe konstruktivt i bevegelse.

Bevegelse skal etterlate mer enn travelhet

En virksomhet kan ha mye å gjøre uten å bygge momentum. Hvis hver oppgave begynner fra null og ikke gjør neste oppgave enklere, skaper den aktivitet, men ikke nødvendigvis fremdrift.

Derfor er et nyttig spørsmål etter enhver innsats: Hva står igjen? En metode, en relasjon, et verktøy, en historie, ny kunnskap — eller bare enda en avsluttet oppgave?